På besøk i New York i vår la jeg merke til et fenomen som jeg ikke liker spesielt godt. New York er en fasinerende by som jeg gjerne vil besøke mange ganger, som har så mye mer å by på enn jeg kan forestille meg. Men en ting var altså dette fenomenet som jeg reagerte på: Svært mange enten går og spiser eller går med i en mat i boks som ser ut til å skulle spises snart. Det virker som om de ikke tar seg tid til […]
Å løpe gjennom livet Les mer »
Hvor ofte gjør du ingen ting? Hvor ofte klarer du å la være å ordne, fikse, prestere og gjøre? Jeg tok meg i det i dag på hytta da jeg og kjæresten var der alene. Ingen agenda, ingen planer. Kun være på hytta. Ut i båten uten mål. Inne på hytta uten gjøremål. Som vanlig hadde jeg pakket med meg en bok, mac, skrivebok og penn. Det kunne jo hende at jeg kom på noe å skrive om, ville lese litt eller sjekke ut noe. Egentlig hadde jeg
Verdien av ingenting Les mer »
Line var 11 år da pappa’n hennes døde. Det har formet henne på godt og vondt, og gitt en erfaring som mange andre på hennes alder ikke har. Jeg husker at hun ble mer voksen ganske fort, og en periode hadde hun mest venner som gikk i klassen over henne. Nå er Line voksen «på ordentlig» og er langt kommet i sin utdanning og har snart sin bachelorgrad i PR og markedskommuniksjon. Denne kronikken er en mappeoppgave som hun skrev høsten 2015 og hun fikk en særdeles flott
Kondolerer, dødens ord – en kronikk Les mer »
Er det en oppskrift? En som passer for alle? Nei – men det er noen fellestrekk som går igjen. Både hos de jeg prater med på min vei og hos alle de «guruene» som jeg har hentet inspirasjon fra. Og basisen overalt er at det er en «inside job» Inside job – det høres ut som en spion. Men det er et godt bilde på hva som må til for å komme til bunns i saken. Og saken det er deg. En indre spion som utforsker og oppdager
Du er født i Norge, du har et godt liv – du har en plikt til å ha det godt! Ja, det mener jeg virkelig! Fordi – du bor ikke i Raqqa i Syria der du kan bli skutt om du tar et bilde, du blir ikke giftet bort til en gammel gubbe på 13-årsdagen din og du blir ikke stengt inn i en leilighet uten mat og dør av sult. Disse tingene skjer. Det har skjedd et eller annet sted de siste ukene. Men det skjer ikke
Regjeringen befaler!! Les mer »
Å tenke en utenkelig tanke, tenke den igjen, og enda en gang, og så enda en gang. Så en handling. Og så er den utenkelige tanken en realitet! Før sommeren skrev jeg om utenkelige tanker her på bloggen, og hva som kan skje når slike tanker blir tenkt litt mer og blir til en handling. Jeg spurte et spørsmål og fikk ja! Saken som utløste den bloggen var at jeg spurte om Bjørg Thorallsdottir ville bli meg og holde foredrag på mine barndomstrakter. Det var jo bare en vill
En utenkelig tanke del II – nå en realitet Les mer »
Hvem omgir du deg med? Hvem hjelper deg med det du trenger hjelp til? Eller sitter du alene med dine problemer og utfordringer? For kanskje du tenker at det bare er deg som kan løse dine problemer? I et år har jeg drevet min egen business, og jeg har gjort det hjemmefra. Dette har vært et utrolig lærerikt år med mye læring og både store og små suksesser. Men en ting har vært det aller beste – det å være sammen med andre. Mange forskjellige folk i ulike
Har du et godt team rundt deg? Les mer »
Når den er tenkt er den ikke utenkelig lenger. Eller er den det? Den utenkelige tanken kan både være ufattelig skremmende og utrolig spennende. Den ene kan romme vår største frykt og den andre våre villeste drømmer. Så hvilke utenkelige tanker vil du tenke? Jeg har tenkt mange utenkelige tanker i mitt liv, tanker om ting som jeg aldri i min villeste fantasi ville trodd var mulig å få til. Jeg har ikke brukt så veldig mye tid på å tenke de fryktelige utenkelige tankene – de gir
Det nærmer seg raskt påske. Jeg er glad i å gå på ski, jeg er jo vokst opp oppi en snøhaug, og minst en skikkelig tur vil jeg ha med meg i løpet av påska. Men påska i år er seint på året, snøen er bløt og føret kanskje trått? Jeg liker det best når det er sånn lilla/blå-swix-aktig uten så mye dilldall. Men i år ser jeg for meg at det blir klister. Og gris på klærne og fingre som henger fast og formaninger til poden om
Fra klister til silkeføre Les mer »
De siste dagene har kroppen krangla. Ryggen har vært vondt og humøret har dalt ettersom det ikke gikk over etter et kvarter. Utålmodig kanskje? Med tiden har jeg forstått at kroppen sier fra når jeg har overbrukt den, eller misbrukt rett og slett. Jeg som er velsignet med en sterk kropp som tåler det meste, er ikke vant til slikt. Eller rettere sagt, jeg vil ikke ha det slik, for det er ikke normalt for meg. Men stopp sier den uansett. Den roper høyt ”nå må du stoppe
