Å løpe gjennom livet – Ragnhild Ørjasæter

Å løpe gjennom livet

På besøk i New York i vår la jeg merke til et fenomen som jeg ikke liker spesielt godt. New York er en fasinerende by som jeg gjerne vil besøke mange ganger,  som har så mye mer å by på enn jeg kan forestille meg. Men en ting var altså dette fenomenet som jeg reagerte på: Svært mange enten går og spiser eller går med i en mat i boks som ser ut til å skulle spises snart.

Det virker som om de ikke tar seg tid til å innta maten i ro. For travelt liksom?
Sluke maten på farten fra et sted til et annet. For hvordan går det an å spise rolig på farta?

Det får meg til å tenke over mine egne matvaner og hvordan jeg opplever å spise. Om det er på farten eller i farta ved kjøkkenbenken eller ved kontorpulten. Jeg gjør det rett som det er. Og jeg ser at det ikke gjør meg godt.
Det er svært sjelden jeg går og spiser samtidig – bortsett fra en og annen pølse i nøden en sjelden gang – men det er ikke sjelden jeg gjør andre ting samtidig som jeg spiser. Enten leser, sjekker mobilen, kanskje til og med spising foran TV’n eller pc’n på jobb. Noe som haster liksom..  Men hva er det som haster egentlig?

Hva gjør det med kroppen vår å mase gjennom måltidet, mase gjennom dagen, mase gjennom livet?

Jeg føler for å stoppe opp, gå sakte, sitte ned og la ting ta sin tid.

DCIM108GOPRO

I New York er det mye folk. Og mye folk betyr også mye folk der det skal utrettes noe. Det blir kø. Er det da folk i denne byen stopper opp? Jeg er ikke så stor fan av køer (hvem er vel det?? ), men de har da jammen sin misjon! Du må faktisk stå der til du kommer til køens ende. Så kan du haste videre. Kanskje med en matbit i hånda.

I forlengelsen av denne endeløse rekken av “bærbar” mat finner vi et voksende søppelberg. All emballasjen til maten er sjelden noe spis-og løp-folket tar vare på. Og det er klart – det er jo engangsemballasje. Brukes en gang. Kast. Kjøp ny.
Et helt måltid kommer gjerne med flere bokser også, samt digre drikkebeger. Engangsbestikk.
Vi løper og spiser og etterlater oss et søppelberg.
Vi forbruker både våre egne kropper og produkter i et rasende tempo.

Et eksempel på mat i farta i MYE emballasje i NY:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jada – ikke spesielt sunt. Men når man vil teste ut Shake Shack for første gang, så blir det noe alla dette :)

Hvor lenge går det før vi stopper opp fordi vi ikke klarer mer?

Livet i New York er kanskje litt forskjellig fra vårt. Eller kanskje ikke så forskjellig når man tenker etter? Et Oslo-besøk inneholder mye av det samme. Folk med kaffebeger i hånda, en kaffebarkjede som junior synes er stas å besøke der vi ikke spørres om vi vil nyte drikkene i vaskbar kopp. En lang kø av mennesker som haster ut i verden igjen med engangsbeger i hånda, drikkende i farta.

Så jeg er absolutt selv skyldig i denne masete søppelproduserende oppførselen. Jeg svinger innom og kjøper med meg en kaffe når anledningen byr seg. Dette vil jeg endre på. Nå!
Jeg vil sette meg ned og nyte mat og drikke med rolig pust og smaksløker som kjenner etter og en mage som sier takk.

Blir du med på “Sitt ned og nyt maten” – aksjonen min?

Sånn gjorde vi «Sitt ned og nyt maten» i NY :)

littleitaly

Bildene er rett og slett stjælt fra Frida sin reiseblogg siden hennes mor tok få og dårlige bilder på turen :)

Scroll to Top