Fra å ville være usynlig og gjemme seg bak andre til å ville vise seg fram og gå først – det er en lang vei. Liker du å synes? Nå har jeg aldri vært stum eller usynlig sånn sett – jeg har pratet i klassen og holdt tale for hele skolen på 17.mai i 4.klasse og har sagt både det ene og det andre. Å prate i forsamlinger har jeg gjort lenge, men ikke uten å være nervøs eller planlagt hva jeg skal si. Men å virkelig vises med […]
Nå ble det stille! Omtrent som etter en begravelse. Da ble det stille da. Sånn omvendt stille før stormen. Bare at da er stormen først og så er det ingenting. Var det mange som husket på deg før jul med gode ønsker og varme tanker? Og så – ingenting? Er det slik nå? Etter jula som ikke ble slik den skulle? Jula er lang. For mange er det alt for lang. To uker med unntakstilstand. En SLAGS unntakstilstand i alle fall. Det skal godt gjøres å fylle den
Lysene er oppe overalt, i alle vinduer, på hus og trær. Butikkene flommer over av julegreier I alle fasonger. Det er påtrengende mye kos overalt. Nedtellingen har begynt. Innspurten er i gang. Gaver å kjøpe, kort å skrive, selskap å delta i, juletrær å pynte. Det er på tide å drikke gløgg, spise pepperkaker og høre på julesanger. Det er på tide å bli klar for den beste tiden på året. Ikke sant? Vel, kanskje ikke for alle, og kanskje ikke for deg. Ikke hvis dette er den
Gruer du deg til jul? Les mer »
Nå er det bare to uker igjen og panikken brer seg. Det er så det kryper under huden og ikke vil gi slipp. En konstant stressfølelse som du ikke får ristet av deg, ikke sovet av deg (ja sovinga er kanskje så som så? ), kanskje prøver du å døyve den. Fortrenge den og tvinge deg til å ikke tenke på de dagene som kommer. Som det knyter seg i magen av å tenke på. Og du er helt paralysert. For det er så vondt å kjenne etter
Falske julehistorier Les mer »
Går du ned i ”dalen din” ofte? For du har vel en ”dal” du også, en ”blåmandag”, en ”tung dag” eller en deppe-uke, eller hva det nå kalles. Om du ikke har det noen gang, så er du unormal. Jeg er høyst normal, den mest normale jeg kjenner faktisk. Og jeg går så altfor lett i ”suremodus” og blir det for lenge. Og at det kommer i begynnelsen av desember er kanskje ikke så rart. Det er mye om skal huskes på og ordnes de neste dagene og
Da er det i gang igjen – dette julekoseadventsracet. Det slenges mot oss på magasinforsider, på skolens desemberplan, julebordkomiteer og marsipan i butikker siden oktober. Nå skal vi kose oss og glede oss i ukesvis. Gå på butikken på søndager og virkelig knusekose de mørkeste dagene i året. Huff! For ikke snakke om juleavslutninger for alt, den aller minste lille gruppe skal ha sin egen avslutning. Jeg har enda til gode å møte noen som synes juleavslutninger er toppen av lykke. De fleste jeg har snakket med synes
Med sorg i selskapsvesken Les mer »
Jeg mener ikke i gods og gull. Jeg mener i hva du har gjort, hvem du har vært, hva du har gitt til deg rundt deg. Hva er det du vil bli husket for? Store ord og store tanker, som er så lett å glemme i hverdagen, og kanskje den hverdagen er ganske grå innimellom. Gjøre ditt og gjøre datt, stå opp, jobbe halve dagen, komme hjem, lage middag (om vi rekker det da), kjøre barn, hente barn, vaske klær, vaske opp, rydde, vaske enda mer, se på
Hvilken arv vil du etterlate deg? Les mer »
Hva gjør du når du har en lang liste som skal gjennomgåes og krysses av, oppgave for oppgave? Går du løs på lista med en gang? I dag tidlig har jeg snust på høstlufta, sett på glade barn i barnehagen rett ved huset, fått beveget meg litt og kjøpt bananer . Og gjenoppdaget hjertet utenfor døra mi. Det stod ikke på planen min. Planen var å sette seg ned og gå i gang med lang liste som jeg må gjennom før kvelden og webinaret jeg skal ha –
Å snu rundt på hælen Les mer »
”Hver dag er en gave som er gitt til deg” – denne setningen blir sagt i en TED-film jeg akkurat har sett. Som handler om takknemlighet for hver dag, hvert øyeblikk, akkurat nå. Den fant jeg på bloggen til Astrid – som skriver så fint om hvordan gruff en lørdagsmorgen ble til glede og takknemlighet. Rett før det hadde jeg svart på en kommentar på den forrige bloggen min – Brutalt ærlig – om brutal ærlighet rundt sorg og død, og åpenhet. En god venn, Rikard, skrev så
Hver dag er en gave! Les mer »
Død og sorg er vondt. Det er det liten tvil om. Samtidig så trekkes vi mot det. Jeg har ikke fulgt med hele veien på historien om Ylva, som døde i går – men jeg har fulgt med nå de siste dagane og ser at det er utrolig mange mennesker som følger med familien på deres vei. Familien til Ylva viser stor styrke i å dele sine værste dager og sine innerste tanker. De er virkelig forbilder for et åpnere og varmere samfunn! Men hva er det med
