Er du redd for å miste det du har eller noen du er glad i? Er du redd for å bli syk? Eller er du redd for at dem rundt deg skal bli syke eller ha det vondt?
Eller er du redd for den smerten du vil kjenne dersom noe vondt skjer?
Er du redd for å miste jobben, eller at det skal skje endringer i det kjente og kjære.
Er du redd for at du ikke er god nok eller flink nok? Eller kanskje du er redd for hva andre mener og tenker?
Alt dette er vel begrunnede redsler og bekymringer – for det skjer jo så mye ille. Folk mister jobbe, blir syke og dør. Og når det skjer noe ille, så får vi det vondt. Jobber legges ned og endringer skjer hele tiden i rasende fart. De ommøblerer til og med på matbutikken stadig vekk så jeg ikke finner igjen mine favoritter.
Og andre mennesker tenker og mener mye om oss hele tiden. Ja – for vi vet jo godt hva de tenker, ikke sant?
Har du tenkt over hvor mye tid og energi du bruker på å være redd eller bekymre deg over ting som kanskje kommer til å skje. Som mest sannsynlig IKKE kommer til å skje. Det aller, aller meste av våre bekymringer blir aldri mer enn det – så har vi brukt masse tid og energi på noe som ikke skjer.
Hvor mange natter skal du sitte oppe for å vente på 18-åringen som er på fest i tilfelle det skulle skje noe? Eller 10-åringen som ligger under snittet i matte – hvordan skal det gå med han?
Det er MYE som vi kan bekymre oss over – om vi vil.
Jeg vil ikke det!
Jeg vil ikke bruke tiden og ikke minst tankene mine på å bekymre meg over ting som etter alle solemerker ikke kommer til å skje. Og jeg vet at ille ting skjer – det har jeg selv opplevd. Men vi overlever. Og klarer oss fint! Og tar med oss masse lærdom og erfaring på veien.
I dag kom jeg tilfeldigvis borti et begrep jeg ikke har sett for: postraumatisk vekst.
”Traumatiske opplevelser kan paradoksalt nok medføre positive psykologiske endringer for noen. Endringene kan være økt personlig styrke, bedre relasjoner til andre mennesker, eller nye prioriteringer i livet” Dette er hentet fra Tidsskrift fra Norsk Psykologforening. Det som fikk meg til å lete etter dette var en ”snutt” av et intervju med Anita Krohn Traaseth i KK.
Og dette kjente meg veldig godt igjen i. Jeg har kjent på en stor styrke og en enorm personlig vekst de siste 10 årene som jeg er utrolig takknemlig for. I den veksten ligger det blant annet å sortere bort det som ikke hjelper meg eller som drar meg ned. Slik som redsler og bekymringer.
Jeg kunne ha vært livredd for å kjøre bil siden mannen min døde i en bilulykke. Jeg kunne vært livredd for alle andre jeg er glad i når de er ute og kjører. Og det er klart jeg har kjent på det. Men hvilket liv ville det gitt meg? Et svært begrenset liv der det er mange ting som ikke kan gjøres og valg måtte av hensyn til min redsel. Slik vil jeg ikke ha det!
Jeg vil leve i dag – verken i fortiden eller i fremtiden. Og ta imot alt det livet har å by på av fantastiske muligheter og gaver og GLEDER! For livet er en fantastisk gave jeg vil gjøre det beste ut av!
Hvilke bekymringer eller redsler skal du begrave i dag?
Er du tøffere enn toget og deler i kommentarfeltet så får du en ekstra stjerne!!
Få mine beste tips for mer glede, for en hverdag med positivt fortegn. Start å bruk dem med en gang!
Tusen takk for din kommentar, Vigdis!
Du er bra nok og når stemmen inni hodet sier at du ikke er det, så kan du be den være stille!
Når vi vil store ting så er det hardt arbeid og frykt – men du verden så deilig når vi har gjennomført det vi nesten ikke trodde var mulig!
Tusen takk for gode ord <3
Hei og tusen takk for denne mailen, for jeg sitter akkurat nå og kjenner på frykten. Frykten for å ikke være bra nok ikke klare å gjennomføre min kjempestore plan. Jeg er så redd for at frykten skal ta overhånd. Jeg prøver å si til meg selv at jeg er bra nok, men jeg vil jo ikke høre på meg selv en gang. Det er vel helt sikkert noe jeg skal lære av dette også, men jammen er det tøft når det står på. Takk fordi du er du og skriver det du gjør. Stor klem fra Hadeland