Når den er tenkt er den ikke utenkelig lenger. Eller er den det?
Den utenkelige tanken kan både være ufattelig skremmende og utrolig spennende. Den ene kan romme vår største frykt og den andre våre villeste drømmer.
Så hvilke utenkelige tanker vil du tenke?
Jeg har tenkt mange utenkelige tanker i mitt liv, tanker om ting som jeg aldri i min villeste fantasi ville trodd var mulig å få til. Jeg har ikke brukt så veldig mye tid på å tenke de fryktelige utenkelige tankene – de gir meg ikke noe.
Det er de ville, fantasiske, magiske drømmetankene jeg vil tenke. Selv om de bare er en tanke om noe som er HELT utenkelig noen gang skal skje.
Men guess what – den utenkelige tanken ble tenkt en gang, og kanskje en gang til. Så har jeg lagt den bort – for ja, den er jo utenkelig. Men så har den kommet tilbake og sparket meg bak, og ville ikke la meg være i fred. Såpass mye at den faktisk måtte gjøres noe med. Har du opplevd det noen gang?
Når jeg tenker etter så har det vært mange sånne, og spesielt de siste årene.
En tanke var at jeg aldri i verden kunne ta en coachingutdannelse og i alle fall ikke gå igjennom en sertifiseringsprosess med ukjente mennesker over hele verden og ha over 100 coachingtimer. Når jeg hørte om det, så tenkte jeg at det kunne jeg jo ikke. Mange penger kostet det, og hvorfor skulle noen ville bli coachet av meg liksom.
Men hva skjedde? Jeg kunne jo ikke la det være til slutt. Jeg måtte bare og sertifiseringen gikk som en lek (iallefall nesten) og det var MANGE som ville ha meg som sin coach.
For hvorfor ikke??
En annen tanke som var helt utenkelig var å få delta på en event med en mentor for mentorer for mentorer. Altså ganske høyt der oppe. Det var noe som kanskje kunne skje om noen år dersom atte hvisomatte osv. Men denne tanken ville heller ikke slippe, og plutselig la ting seg til rette for at jeg kunne få til det. Og der var jeg i fjor høst – en ”klype-seg-i-armen”-opplevelse. Og likevel ikke. For hvorfor skulle jeg ikke kunne gjør det, når andre kan?
Jeg har flere sånne – jeg tenkte at jeg ikke kunne si opp min faste, trygge jobb og starte for meg selv, at jeg ikke kunne leke med de kuleste folka, at jeg ikke kunne bidra med noe til noen som kunne og visste så mye mer enn meg, at jeg noen gang skulle løpe halvmaraton. Og mye mer. Og alt dette har jeg gjort – og gjør.
Det handler om å tenke tanken og tenke den litt lenger enn bare et øyeblikk. Og la den slippe til og synke inn. Skriv den opp, heng den på veggen og se på den.
Og det handler om å tørre. Tørre å si noe høyt til en annen, og å spørre! Og ta sjansen på å få nei. For hva om du får et ja? Hva da?
Jeg gjorde det i forrige uke – den utenkelige tanken som hadde stått på en lapp på veggen min på kontoret noen måneder, den lappen som henger bak ryggen min – den som gnagde meg i nakken og ville av veggen og inn i en realitetssjekk.
Så jeg sendte en melding til et menneske jeg beunderer og fortalte om min ville ide og utenkelige tanke. Sånn – da hadde jeg sluppet den ut, og nå var den ikke bare min lenger. Den var sluppet fri, hadde blitt til en handling. Og gjett hva som skjedde? – Jeg fikk JA!! Utrolig kult!!
Så hva om jeg hadde fått nei? Ja, hva da? Har jeg mistet noe? Tapt ansikt?
Jeg har ikke mistet eller tapt en ting! For jeg har heller fått masse: jeg har vunnet over en begrensning og jeg slipper å ha en lapp som henger på veggen og gnager meg i nakken. Jeg har delt min drøm med en annen og gitt den en mulighet til å bli noe mer enn en drøm. Å få et nei er en seier – fordi jeg har tatt action i en retning og spurt.
Er jeg spesielt modig som tør noe sånt? Ja, kanskje vil noen si det. Men jeg føler meg ikke modig, ikke i det hele tatt. Når jeg måler meg opp mot meg selv (som er den eneste rettferdige sammenligningen) så er jeg ikke modig. For jeg vet at jeg kan så mye mer. Og det kan du også!
Alle kan så mye mye mer – når de tar bort alle begrensninger og sammenligninger. Det er det jeg hjelper mennesker med. Å ta bort deres tenkte begrensninger og finne ut hva som da kan skje. Begrensningene er jo ofte bare tenkte, en fantasi inne i vårt hode. En fiksjon. Som vi kan forandre. For tenk om det ikke var noen begrensinger? Hva er ikke mulig da?
Å tenke de utenkelige tankene og la dem få vokse, gir meg glede, spenning og kiling i magen. Livsglede!
Hvilken utenkelig tanke skal du la få slippe til i dag????
Få mine beste tips for mer glede, for en hverdag med positivt fortegn. Start å bruk dem med en gang!