En klok ung dame sa til meg en gang at jeg kunne bære andres historier. Etter at hun hadde delt med meg en historie som ingen andre hadde fått høre. Ja, jeg bærer andres historier. Og jeg får høre mange. Det er derfor jeg har valgt å jobbe med å hjelpe mennesker med å komme seg videre i livet etter at en av deres nærmeste har gått bort.
Og ikke telle penger for kommunen lenger. Det er mye mening i offentlig pengebruk også, absolutt. Det er mye verdi som skapes i menneskemøter mellom hjelper og bruker, mellom lærer og elev. Og mye av jobben min gikk ut på å få de som skulle forvalte pengene til å se sammenhengen mellom verdiskapningen og pengebruken.
Og jobben min nå er å få mennesker til å se sin egen verdi og sin egen glede i forhold til investert tid i en jobb som skal gjøres, som de må igjennom. Noe likt, og mye ulikt.
Menneskemøter og sterke historier. I flere møter med mennesker som har delt sin historie med meg, har de etterpå unnskyldt seg og vært redd for at de har brydd meg, eller lurt på hvordan jeg går videre etter å ha hørt deres historie. Da tenker jeg på den unge damen som har helt rett. Jeg KAN bære andre sin historie. Jeg KAN være der for deg akkurat da. Jeg er takknemlig og ydmyk for at du har slik tillit til meg at du åpner deg og forteller. Selv om du ikke kjenner meg.
Har du en historie som du er redd for å ”belemre” andre med? En historie som betyr mye for deg, men som du tenker ikke noen andre kan se noen verdi i?
Alle historier har stor verdi. Min historie har verdi for meg – og jeg ser også at den har verdi for andre. Andre som opplever noe av det samme, og som kan lære av meg. Som har gått stegene før dem.
Din historie har også stor verdi! Du er ikke til bry om du forteller – for noen trenger å høre den. Eller kanskje du bare trenger å fortelle den?
Sist uke var jeg på Sorgstøttesenteret på Akershus Universitetssykehus, på kurs i ledelse av sorggrupper. Jeg var selv bruker av Sorgstøttesenteret året etter at mannen min døde. I sorggruppen delte vi våre historier og fikk satt ord på tanker og følelser, som var vanskelig å dele med andre enn dem som selv hadde opplevd det jeg hadde opplevd. Et fristed på mange måter, samtidig som det var et tungt stykke arbeid vi gjorde de kveldene. Da kunne vi virkelig gå inn i sorgen og kjenne etter hvordan det var. Jeg gruet meg veldig til første kvelden, husker jeg. Men der ble jeg tatt godt i mot, og møtte noen flotte damer som ble veldig viktige i den perioden av mitt liv.
Dette bildet lagde jeg på kurset. Og det fikk virkelig fram lysten til å male mer. Hva forteller det deg?
Vi er heldige vi som bor innenfor nedslagsfeltet til Ahus. Sorgstøttesenteret har et unikt tilbud og en solid kompetanse.
Og nå er jeg så heldig at jeg selv skal være leder av sorggrupper. Å få være en del av nye, sterke historier. Få hjelpe menneskere i sorg i en tung periode. Få dele min erfaring og bruke min kompetanse. Og få tilgang til landets beste kompetanse på området. Wow! Jeg er heldig!
Samtidig skal min historie deles. Og allerede til fredag skal jeg fortelle den på Pust uten Pes i Halden. Om du bor i nærheten, håper jeg du har anledning til å komme!
Påmelding til foredraget finner du her. Der finner du også en liten video som forteller hvorfor du trenger å komme å høre på meg.
For å gjøre det enkelt for deg, så legger jeg videoen her også: