Første skoledag er en stor dag, med masse forventninger, glede og det er en milepæl for foreldre og førsteklassing.
Stolte foreldre og besteforeldre, og en pode som har sommerfugler i magen. Eller elefanter. For det er kjempeskummelt å begynne på skolen. Bort fra det trygge, kjente og inn i noe helt nytt. Kanskje kjenner han ikke så mange som han skal begynne i klassen med, kanskje ingen. Da er det godt med mor og far som er der – trygge, faste og kjente.
Men så er det ikke slik – det er bare mor som står der. Og alle andre har BÅDE mamma og pappa. Og mor kjenner seg like alene som poden. På en slik stor merkedag er det ingen å dele det med, ingen å støtte seg til eller glede seg sammen med. De er alene de to. Og kanskje er dette den første i rekken over ”store” dager der en stor del mangler.
Det er sårt å alltid være alene om de store begivenhetene. Du kan få deg en ny partner, og ha det veldig bra, men det er alltid noen som ikke får oppleve det som skjer med deres barn. Avslutninger, gullmedaljer og konfirmasjoner. Store øyeblikk av stolthet og glede. Nå etter så mange år etter at jeg ble alene, så føles det sterkest i slike øyeblikk. Som når jentene har hatt sine konfirmasjonsdager – og deres pappa ville vært så stolt over jentene sine. Og når mellomst ble Norgesmester og Europamester, tenk å kunne delt det med hennes far, for en glede og stolthet han ville følt.
Denne uken er det mange førsteklassinger rundt omkring som står der alene sammen med enten mor eller far. Kanskje er det ikke så lenge siden mor eller far døde? Og de gruer seg til at andre barn, og kanskje også de voksne spør ”hvor er pappa’n din’a?”
Hvordan var første skoledag for ditt barn? Styrer du fælt med skolesekk, nye klær og riktig pennal? Sånne viktige ting, du vet. Hva ville du sagt til en klassekamerat av ditt barn som du vet har mistet mamma’n eller pappa’n sin? Og hva ville du sagt til mamma’n/pappa’n som står der alene når alle dere andre er to?
Om du kjenner noen som er i denne situasjonen akkurat nå – så trenger de kanskje at du tar kontakt og bryr deg om dem på en vanskelig dag? Som ville sette stor pris på at dere kan være sammen etter at første skoledag er over og alle «lykkelige» familier går hver til sitt, da det er ekstra tomt hjemme hos dem.
Og du som alene – gruer du deg til skolestart alene sammen med barnet ditt?
Del gjerne din i kommentarfeltet din første skoledag, særlig den som ikke bare var lykke og stas – det ville jeg sette stor pris på. Og om det er for skummelt eller sårt å dele med alle, så send meg gjerne en melding eller e-post: ragnhild@ragnhildorjaseter.no