For å finne gleden så må vi gjennom sorgen. Det er min teori. Den høres logisk ut for meg. Jeg tror ganske sikkert at for å finne den sanne gleden, som varer lenge eller vi lett kan finn igjen og igjen, så må vi faktisk tørre å se inn i ”det sorte hull”. Ellers vil det bare komme tilbake igjen og igjen og bite oss i rompa. Som nissen på lasset. Eller gresset er ikke grønnere.. Den siste er vel ikke brukt om sorg i stor grad, men jeg tenker den passer. For vi kan flytte fra et hus som rommer vonde minner. Men minnene er ikke I huset. De sitter mellom øra. Eller i kroppen vår. I underbevisstheten. Det kan være ting eller rom i huset som minner deg om noe vondt, men det er inne i deg de er. Derfor må du inn i deg selv for å rydde opp. Det kan hjelpe en liten stund å rydde i det ytre kaoset. Ja, helt klart. Når jeg har rot i toppen, og jeg ikke har oversikt eller ikke vet helt hvor jeg skal eller hva jeg skal – så hjelper det å rydde. Men det er jo fordi jeg er gjør noe med kroppen, jeg setter noe i bevegelse, og tankene blir tenkt på en annerledes måte. Og da kan løsninger og klarhet komme. Så da motsier jeg meg selv litt her – for ytre ting KAN hjelpe det indre til å endre. Shit. Jaja, det får så være.
Gjør noe annet!
Men altså – det hjelper like mye å gjøre andre ting også – f.eks å gå en tur. Eller løpe. Jeg husker før hælbetennelsen satte et stopper for mine løpeturer for et år siden, at å løpe langt var en utrolig god tankesorterer. Ofte husket jeg ikke hva jeg hadde tenkt mens jeg løp, selv ikke de geniale NYE tankene (når skal jeg lære å stoppe å skrive opp? ) men det var alltid mye ryddigere mellom øra etterpå.
For skal det skje noe nytt, så må du tilføre noe nytt. F.eks å bevege deg fra akkurat der du er.
Jeg savner å løpe. Men inntil videre går det ikke med denne hælen. Men det betyr bare at jeg må finne andre metoder for å få til det samme som løpinga gjorde. Når en ting ikke funker eller du ikke får gjort det – da må det skje noe annet!
Men tilbake til gjørmebadet. Hvor ofte tør du å kjenne etter hva de tunge tankene og vonde følelsene er, og hvordan det kjennes ut? Aldri? Legger du lokk på og håper det skal gå over? Ala tiden leger aller sår? Det er jo ikke slik. Arbeid leger sår er heller min påstand. Arbeid over tid med å finne ut av ting og finne nye løsninger og mestringer.
Jeg ser nå i ettertid at da jeg mistet mannen min i 2004, så var jeg ikke altfor ivirg etter å kjenne etter hva som gjorde vondt og hvor det smertet mest. Jeg hadde mer fokus på å få dagene til å fungere sånn tålelig bra og få dem til å gå. Det var jo for så vidt en strategi som funket ganske greit, men i dag så ser jeg at jeg hadde kommet mye bedre ut om jeg hadde bedt om hjelp tidligere. Jeg husker at min coach (som jeg ga meg selv i julegave i 2010 – takk og lov for det!) spurte noen spørsmål rundt dødsfallet og tiden etterpå som jeg syntes var ubehagelige. Men de var jo veldig nødvendige! Ellers hadde jeg vel bare fortsatt på å gå rundt grøten. Ikke at jeg fant så mye gørr der, men det visste jeg jo ikke på forhånd. Og det var en lettelse å finne ut av at det IKKE var så mye grums der også. Faktisk! (for jeg hadde jo brukt noe tid på å fundere på hva som var der om jeg skulle komme så langt som å tørre å kjenne etter…)
Og teori nr 2 i dag – det er ubehagelige ting å kjenne på, ja, men det er ”bare” følelser. De er ikke farlige. Faktisk ikke. De biter ikke.
Det jeg ønsker for deg som er i samme situasjon som jeg var den gangen – spør om hjelp dersom det er noe du ikke blir ferdig med, eller tror kanskje kan være noe gørr som du trenger å ”bli kvitt” eller i det minste kjent med. En nisse som du ikke trenger lenger.
Og du som ikke akkurat har mistet noen, men likevel har noe gørr som lusker i buskene. Gjør noe med det, ellers blir det bare mer lusking senere. Og da blir det ikke bare lusking, men skikkelig tramping og skramling!
Om du vil ha mer ”ubehagelige” råd – legg igjen navn og e-post i boksen under. Første gave er en liste med mine beste glad-tips – det funker også som gørr-bekjemper! Bare prøv – så skal du se!
Få mine beste tips for mer glede, for en hverdag med positivt fortegn. Start å bruk dem med en gang!