Nå ble det stille! Omtrent som etter en begravelse.
Da ble det stille da. Sånn omvendt stille før stormen. Bare at da er stormen først og så er det ingenting.
Var det mange som husket på deg før jul med gode ønsker og varme tanker? Og så – ingenting?
Er det slik nå? Etter jula som ikke ble slik den skulle?
Jula er lang. For mange er det alt for lang. To uker med unntakstilstand. En SLAGS unntakstilstand i alle fall. Det skal godt gjøres å fylle den med bare ”godværsdager”. Jeg har i alle fall ikke klart det.
Denne jula har vært glanset og vakker – i alle fall på Facebook og Instagram, der jeg henger til tider ganske mye. I enkelte tilfeller i jula ble jeg nesten kvalm av all kosen på disse to mediene. Først var det om å gjøre å vise fram all julematen vi koste oss med FØR jul, og kooooselige selskaper og pyntede bord. Så kom det et rush av juletre i alle fasonger rundt julaften, en kvist her og en stjerne der. Og innimellom kom det updates på litt julemat (men den var vi egenlig allerede lei av når vi kom så langt som til julekvelden). Og i romjula var det ski og familiehygge – for dem som var så heldige å ha hytte der det var snø. Vi andre regnet og blåste bort. Og så kom vi til nyttår, og da var det ikke måte på hvor mange gode ønsker vi skulle ha og gi for det nye året.
Ja, jeg ble faktisk litt kvalm underveis i dette glitterhelvetet. Og jeg har det jo bra i mitt liv. Så hva gjør dette med dem som ikke har det så bra? Som savner og sørger og har det vondt.
Og jeg er slettes ikke noe bedre selv heller, jeg hadde absolutt min porsjon av glansbildeupdates, innimellom kvalmetoktene.
Klagesang!
Hva vil jeg med denne klagesangen da? Jeg er jo ikke en slik en som vanligvis klager eller kommer med så mye oppgulp. Jeg er derimot for det meste nesten irriterende positiv og lar meg ikke nevneverdig påvirke av andre sitt glansbildeliv. Men denne jula har jeg kjent på min egen utilstrekkelighet og mine egne svakheter som enda en gang har kommet tydelig fram. Det er noe med ferier for meg. Ut av rutiner, klokkeslett og planer. Da detter jeg litt sammen etter en stund. Etter at den første ”FRI”-følelsen har gått over og dagene bare flyter over i hverandre. Og jeg har latt meg selv dette sammen. Irriterende oppdagelse altså! Jeg er jo coach for fx&%$ og kan jo alle triksene med å jobbe med det mellom øra. Men det funker altså ikke alltid på en selv.
Det å kjenne på sine egne ikke fullt så gode sider og egenskaper, er utrolig lærerikt. Ubehagelig, men lærerikt! Jeg har skrevet om det før – i dalene. For der ”gruffet” er, finner vi godt materiale til å jobbe med, til å endre og forbedre. Om vi vil.
Så klagesangen er bare et surmaga utbrudd fordi jeg selv ikke har følt meg som et glansbilde. Og vi mennesker er jo gjerne slik at når vi ikke har de helt topp selv, så sender vi eder og galle ut over andre. Ikke?
Min første jul alene etter at mannen min døde husker jeg ikke så veldig mye av. Men jeg er ganske sikker på at den var vond. Veldig vond. Og at det nye året kom som en befrielse, med sine hverdager og rutiner. De hverdagene den gangen ville jeg bare skulle gå, slik at jeg kom lenger bort i fra det som hadde skjedd og framover mot et nytt, godt liv. Overlevelsesmodus.
I dag er livet helt annerledes. Livet er stort sett helt flott. Med unntak av litt befriende oppgulp en sjelden gang. I dag er det nye året fyllt av mål og planer. Ikke sånn nyttårsforsettgreier, det tror jeg ikke så mye på. Men mål og planer som det virkelig svinger over, det gir meg glede. Sånn ”Tenk om at…..”-mål!! Som kiler i magen!
Faren over!
”Eder&galle”-modusen er definitivt over, den var bare kort-kort innom på besøk. For jeg vet at skal jeg få det slik jeg vil, så må jeg faktisk gjøre jobben selv. Det er ikke andre sitt ansvar å lage en flott jul for meg. Det er mitt ansvar. Og det er mitt ansvar å fylle dagene i 2014 med det som jeg vil og at det gir meg det jeg vil ha. Det er også mitt ansvar å be om hjelp dersom det er det som må til (og å be om hjelp – DET sitter virkelig langt inne!)
Mitt ansvar!
Er du ditt ansvar bevisst?
Hva er det første, geniale du skal gjøre i dag for fylle dagene med akkurat det du vil de skal inneholde?
Er det noe så enkelt OG vanskelig som å be om hjelp?
Del i kommentarfeltet!
Få mine beste tips for mer glede, for en hverdag med positivt fortegn. Start å bruk dem med en gang!
Tusen takk, Ida!
ja, det kan blir FOR mye jul. Og jeg var ikke så god på å «skru av» juletrebildeflommen :)
Kloke ord Ragnhild! Kjente meg litt igjen med tanke på bildene på fb ;-) og det var jo virkelig mange juletrær en stund :-) Nyt det nye året <3