I sommer fikk jeg en lang melding i innboksen fra en bekjent. Han satt hos sin far som lå for døden – og han reflekterte rundt den siste tiden sammen med sin far og familie. Og fant at det ga mening å dele sine tanker med meg. Og jeg ble så glad. Og ydmyk og takknemlig for den tilliten han viste meg ved å dele sine tanker med meg – en fjern bekjent.
Det var en fin historie han delte med meg – om hvor glad han var for faren sin, opplevelser de hadde hatt den siste tiden og hvordan han satte pris på våren og sommeren til tross for et trist bakteppe. Som han beskriver så fint med disse ordene ”… Jeg har fått med meg vårens fremmarsj og sommerens frodige og varme tilstedeværelse. Jeg vil huske våren og sommeren 2013 som en vakker tid».
Han viste en stor takknemlighet for det han hadde opplevd med faren sin og den faren hadde vært – og det var så fint å lese. Og det er jo slik det gjerne er eller kan være, at vi midt i det vonde, også evner å se alt det gode på en ny måte.
Eller er det slik at vi må oppleve noe vondt før vi virkelig ser å sette pris på det vi har og har hatt? For at vi skal huske på å heve blikket fra hverdagens trivialiteter og uvesentligheter (sånn som dårlig vær, teite kolleger, sure barn osv. Lista er lang…)
Denne mannen velger å se alt det gode i en vond tid og det er en stor styrke og en utrolig god egenskap. Det å velge å se på det som er og er bra, og ikke bare det som er vondt, dårlig, teit eller kjedelig. Ikke for å unngå det vonde eller ”bare se positivt på alt så går alt bra”, men det er aldri bare svart eller hvitt. Det er alltid nyanser. Og det er det som gjør livet til et liv.
Det at jeg mistet min kjæreste og ektemann har lært meg utrolig mye som jeg er veldig takknemlig for. Jeg har sett og blitt klar over min egen styrke og mine svakheter på en helt annen måte enn jeg ellers ville gjort. Jeg har fått helt andre perspektiver i livet, og jeg har blitt den personen jeg har blitt på gunn av det som skjedde.
Så kjære deg som har mistet en av dine nærmeste – hva er du takknemlig for etter at det uvirkelige skjedde?
Og dere andre: hva er du takknemlig for i dag? Del med meg – la oss inspirere hverandre.
Og til deg som delte denne historien med meg – du har fått en spesiell plass i hjertet mitt.
