Merkelig overskrift tenker du kanskje. Men tygg litt på det. Har du ikke en eller annen gang i ditt liv tenkt at noen du kjenner eller har møtt tilfeldig har reagert på en merkelig måte? At de for eksempel har steinansikt og tilsynelatende ikke er sørgelige i det hele tatt. Eller er helt i oppløsning og virker som har mistet grepet om alt og alle totalt. Og om du har vært eller er i sorg selv – har du noen gang blitt overrasket eller kanskje skremt over dine […]
Nå er det bare to uker igjen og panikken brer seg. Det er så det kryper under huden og ikke vil gi slipp. En konstant stressfølelse som du ikke får ristet av deg, ikke sovet av deg (ja sovinga er kanskje så som så? ), kanskje prøver du å døyve den. Fortrenge den og tvinge deg til å ikke tenke på de dagene som kommer. Som det knyter seg i magen av å tenke på. Og du er helt paralysert. For det er så vondt å kjenne etter
Falske julehistorier Les mer »
Går du ned i ”dalen din” ofte? For du har vel en ”dal” du også, en ”blåmandag”, en ”tung dag” eller en deppe-uke, eller hva det nå kalles. Om du ikke har det noen gang, så er du unormal. Jeg er høyst normal, den mest normale jeg kjenner faktisk. Og jeg går så altfor lett i ”suremodus” og blir det for lenge. Og at det kommer i begynnelsen av desember er kanskje ikke så rart. Det er mye om skal huskes på og ordnes de neste dagene og
Da er det i gang igjen – dette julekoseadventsracet. Det slenges mot oss på magasinforsider, på skolens desemberplan, julebordkomiteer og marsipan i butikker siden oktober. Nå skal vi kose oss og glede oss i ukesvis. Gå på butikken på søndager og virkelig knusekose de mørkeste dagene i året. Huff! For ikke snakke om juleavslutninger for alt, den aller minste lille gruppe skal ha sin egen avslutning. Jeg har enda til gode å møte noen som synes juleavslutninger er toppen av lykke. De fleste jeg har snakket med synes
Med sorg i selskapsvesken Les mer »
Død og sorg er vondt. Det er det liten tvil om. Samtidig så trekkes vi mot det. Jeg har ikke fulgt med hele veien på historien om Ylva, som døde i går – men jeg har fulgt med nå de siste dagane og ser at det er utrolig mange mennesker som følger med familien på deres vei. Familien til Ylva viser stor styrke i å dele sine værste dager og sine innerste tanker. De er virkelig forbilder for et åpnere og varmere samfunn! Men hva er det med
