Hva er det med begravelser? Er de bare vonde? Denne uken var jeg i en bisettelse, en dag som vi har visst lenge ville komme. En pappa til en god venninne av min datter var død etter å ha vært syk i flere år. Jeg kan ikke si at jeg liker begravelser, men jeg synes det er en fin måte å ta avskjed med den som er død. Det er også det som er meningen med sermonien – å ta farvel. Men hva er det med dette jeg […]
Vonde sermonier – eller fine? Les mer »
For å finne gleden så må vi gjennom sorgen. Det er min teori. Den høres logisk ut for meg. Jeg tror ganske sikkert at for å finne den sanne gleden, som varer lenge eller vi lett kan finn igjen og igjen, så må vi faktisk tørre å se inn i ”det sorte hull”. Ellers vil det bare komme tilbake igjen og igjen og bite oss i rompa. Som nissen på lasset. Eller gresset er ikke grønnere.. Den siste er vel ikke brukt om sorg i stor grad, men
Død og sorg er vondt. Det er det liten tvil om. Samtidig så trekkes vi mot det. Jeg har ikke fulgt med hele veien på historien om Ylva, som døde i går – men jeg har fulgt med nå de siste dagane og ser at det er utrolig mange mennesker som følger med familien på deres vei. Familien til Ylva viser stor styrke i å dele sine værste dager og sine innerste tanker. De er virkelig forbilder for et åpnere og varmere samfunn! Men hva er det med
