Hvor ofte gjør du ingen ting?
Hvor ofte klarer du å la være å ordne, fikse, prestere og gjøre?
Jeg tok meg i det i dag på hytta da jeg og kjæresten var der alene. Ingen agenda, ingen planer. Kun være på hytta. Ut i båten uten mål. Inne på hytta uten gjøremål.
Som vanlig hadde jeg pakket med meg en bok, mac, skrivebok og penn. Det kunne jo hende at jeg kom på noe å skrive om, ville lese litt eller sjekke ut noe. Egentlig hadde jeg planer om alt det. For min tid er ofte fyllt med gjøremål. Ikke at jeg har så lang to-do-liste. Nei, den er gjerne kort og konsis, og mye som sikkert burde vært gjort forblir ugjort.
Jeg må gjerne fylle tida med noe. For om jeg ikke gjør det, så føles det liksom feil. Og jeg kan få fysiske reaksjoner dersom jeg sitter stille i en stol eller i sofaen for lenge. Det begynner å krible i kroppen. Helt merkelig, men sånn opplever jeg det.
Jeg har analysert meg fram til at det har med vane og oppvekst å gjøre. Men kanskje det bare er fullstendig bullshit svada? Kanskje jeg bare bruker et som unnskyldning og unnamanøvrering for å ikke kjenne på hvordan det faktisk er å gjøre ingenting? For det kan faktisk være ubehagelig for mange – å sitte stille og bare være..
For vi trenger jo ikke alltid gjøre gjøre gjøre. Hvorfor i all verden skal vi alltid løpe etter en to-do-liste som aldri blir tom, men bare blir lengre og lengre jo fortere vi løper?
Mange som jeg treffer på min vei har urealistiske laaaange lister som bare fylles på fortere enn oppgavene blir gjort. Det er aldri tomt på lista og aldri rom for ingenting. For da er man LAT eller udugelig eller ikke flink nok eller noe annet lite flatterende som vi ofte sier til oss selv.
Er vi virkelig født inn i denne verden for å løpe som hodeløse høns etter “å gjøre” til vi stuper?
Nei! Nei nei og atter nei!
Hva med å bare være? Være og nyte. Være og elske. Være og observere. Være og la tankene fly.
Og verdien av dette? – Verdien er å kunne nyte fra øyeblikk til øyeblikk. Hva ellers er vi her for liksom? Ja, vi skal gjøre en forskjell og bidra med det vi kan og alt det der.
For INNINMELLOM kan vi da bare VÆRE!
I dag har jeg og kjæresten sittet i båten noen timer og stort sett bare styrt etter sola. Lagt båten slik at sola skinner rett på oss. For en deilig dag og for en enkel oppgave. Og når sola er borte da finner vi på noe annet «ingenting» å nyte. Fyre i ovnen og drikke rødvin. Snakke. Eller være stille. Se i taket. Eller solnedgangen.
Verdien i ingenting. Og alt.
