Vi blir formet av vår historie.
Hvem vi møter på vår vei. Hvem vi mister. Vi blir formet alle inntrykk og opplevelser. Mange gode opplevelser og noen vonde.
Min vondeste og værste opplevelse så langt i livet var for 10 år siden. Da mannen min døde. Samtidig er det en av veldig mange opplevelser. Jeg måtte spørre meg selv: hvor stor plass skal jeg la denne opplevelsen få ha i livet mitt? Jeg opplevde at her måtte jeg velge. Jeg måtte velge om dette skulle få definere meg i livet videre, eller om jeg skulle definere livet mitt. Jeg valgte det siste. Jeg ville ha en godt liv. Selv om det ikke ble slik som jeg hadde tenkt eller planlagt.
I Allers (nr 43) har denne delen av min historie fått hele tre sider! Med fine bilder og masse fin tekst! Det er utrolig stas!
(Men tilbake til denne delen av min historie:)
Jeg har ikke latt dette få ta altfor stor plass.
Selvsagt tok det all plass i begynnelsen. Sorgen var stor og vond. Livets kabal måtte legges på ny. Det virker kanskje ikke som en mulighet der og da, men etter det hadde ”gått seg til”. Et nytt liv uten mann og pappa og tospann i voksenlivet. Jeg har bevisst valgt det gode livet. Slik det gode liv er for meg.
Det gode livet med fine mennesker. Nye og store nok utfordringer. Gode samtaler, reiser og opplevelser, kreative krumspring. Samt passe mye galskap. Og (viktigst av alt) minst en gapskratt om dagen!
I starten og underveis var jeg nok ikke så bevisst på at jeg alltid hadde et valg. Et valg om hvordan dagen skulle være. Hvilke tanker jeg skulle tenke. Eller hva jeg skulle omgi meg med i hverdagen for at den skulle være god. Jeg var veldig bevisst på at jeg ikke skulle være et offer som levde livet i skyggen av ulykken. De konsekvenser det hadde for oss som var igjen. Barna som ikke hadde en pappa rundt seg lenger. Jeg som måtte klare alt alene. Men det gikk helt fint! Barna er flotte, sterke og med en god porsjon livsefaring rikere enn mange andre.
De 10 årene siden dette skjedde har være gode. Det har vært mye latter og kos, et liv med et positivt fortegn. Et liv vi har valgt oss. For vi har alltid et valg. Vi kan fylle dagen med glede. Eller vi kan fylle den med sorger. Det er opp til meg. Og deg.
Denne delen av min historie har lite fokus hos meg i dag. Av og til føles det nesten som at det var en annen person som opplevde dette. Eller i alle fall en annen person som levde livet før ulykken. Av og til lurer jeg på hvordan livet hadde vært om dette ikke hadde skjedd meg. Men ikke lenge. Jeg er en optimistisk realist. Jeg forholder meg til det som er – samtidig som jeg tror at det meste er mulig.
Det kan kanskje virke enkelt.
Enkelt å velge seg gode dager. Enkelt å velge seg et godt liv. Ja, det er enkelt. Men likevel vanskelig. Fordi det krever bevisst jobbing. Jobbing med å tenke de tankene som er gode å tenke på. Jobbing med å gjøre de handlingene som gjør meg godt. Jobbing med å holde det positive fokuset. Jeg har prøvd begge deler. Jeg gjør det fortsatt. Jeg har dager jeg må jobbe litt ekstra for å minne meg selv på de valgene jeg har tatt. De jeg stadig jobber med.
Jeg liker meg selv mye, mye bedre (og det tror jeg ganske sikkert andre gjør også), når jeg er glad, positiv, energisk og fremoverrettet.
For hvem vil vel være sammen med den som er sur, gretten, irritabel, deppa og grinete, og som lever i fortiden. I den historien som ikke ble som den skulle ?
For livet skal leves, ikke plages! Det at du er født gir deg faktisk rett til å leve et godt liv. Om du velger det.
Et liv med et positivt fortegn.
I dag jobber jeg med å hjelpe folk til å ta de gode valgene og finne de gode tankene som gjør dem godt. Kanskje du er en av dem? Kontaktinfo finner du her!