Merkelig overskrift tenker du kanskje. Men tygg litt på det. Har du ikke en eller annen gang i ditt liv tenkt at noen du kjenner eller har møtt tilfeldig har reagert på en merkelig måte? At de for eksempel har steinansikt og tilsynelatende ikke er sørgelige i det hele tatt. Eller er helt i oppløsning og virker som har mistet grepet om alt og alle totalt.
Og om du har vært eller er i sorg selv – har du noen gang blitt overrasket eller kanskje skremt over dine egne reaksjoner og tenkt at ”det må være noe galt med meg”. Jeg husker jeg tenkte det, og at jeg var helt alene i hele verden som hadde det slik som meg.
Sorg og sorgreaksjoner kan være så mangt. Noen går ut i skogen og roper. Noen slår hull i en vegg. Noen lukker seg helt inne i seg selv, og andre igjen virker ikke å få fortalt nok om seg og sitt. Noen er tilbake på jobb rett etterpå, mens andre klarer ikke å jobbe på måneder, kanskje år. Noen drikker mye mer, andre jobber mye mer. Eller mindre. Noen blir sinte og aggressive, mens andre blir mildere og snillere. Noen gråter mye og andre feller ikke en tåre.
Hva er riktig og hva er feil? Finnes noen fasit som du skal passe inn, et rammeverk som du skal forholde deg til?
Svaret er nei! Her er det ikke noe som er feil, og alt er rett (innenfor det vi kaller ”friske reaksjoner”) Skalaen er enormt stor og variasjonene er veldig store. Det er normale reaksjoner på en ekstrem situasjon.
Men hva er det som gjør av vi kan tenke at noen sørger feil eller på en merkelig måte? Og hva er det som gjør at jeg kan lure på om jeg er blitt spenn spikka hakke gææern?
Og kanskje tenker du som ikke har opplevd sorg og sjokk noen gang – at dette kunne jeg aldri ha klart”
Til den siste vil jeg si – du klarer det du må. Og du klarer mye mer enn du tror. Om du tenker en slik tanke, så vil jeg anta at du tenker ut ifra den situasjonen og det bildet du har av din verden i dag. Når noe ekstremt ikke har skjedd enda. Om det er tilfelle, så vet du ikke enda hvordan du ville komme til å reagere. Det er min påstand.
”Når du har gått akkurat så langt at du ikke orker å gå et skritt lenger, så har du gått akkurat halvveis av det du klarer” er et grønlandsk ordspråk. Og det er veldig godt bilde på den menneskelige kapasitet.
Og til deg som lurte på om det var noe feil med deg – hadde du noen forventninger eller bilder på forhånd om hvordan du trodde du skulle reagere? Og så ble det ikke slik du hadde tenkt? At du for eksempel før gråt i massevis, men etter at du mistet har du knapt grått en tåre – og du forventet at du skulle gråte mye?
Og du som har reagert på andre sine reaksjoner? Hvilke bilder har du av personer i sorg? Har du selv vært i sorg og reagert på en måte, og tenker at de andre burde reagere som deg?
Det er mange forventninger og ”regler” forbundet med sorg – som med alt annet her i livet. Vi blir skuffet og forbannet og lei oss fordi verden rundt oss ikke gjør det vi har et bilde av den skal gjøre. Jeg har gått i samme fella selv, mange ganger! Og vi tenker og studerer og vurderer på hvorfor den gjør ditt og den gjør datt. Ut i fra vårt eget bilde på hvordan ting er og skal være. Min virkelighet legger jeg over på andre. Igjen og igjen. Men det er ikke slik. Min virkelighet er bare min. Og dersom jeg ikke forteller andre om hvordan den er, så kan jeg i alle fall ikke forvente at de skal agere slik som jeg vil eller forventer. Og om jeg ikke spør andre om deres reaksjon, får jeg heller ikke vite hva som ligger bak, eller hvordan deres verdensbilde er. Vi kan ikke lukte andres tanker!
Når jeg lærte meg å møte dette med nysgjerrighet i stedet for å ramle inni ”min verden”, så ble livet mye bedre og veldig mye morsommere. Det er et tips jeg vil gi til deg. Helt gratis!
Møt verden som en nysgjerrig 4-åring! Lek deg gjennom dagen og vær nysgjerrig med hjertet.
Del gjerne denne videre!
Da blir jeg like glad som en 4-åring som får svar på alle sine spørsmål uten å bli hysjet på :) Og jeg hopper rundt i ring om du deler dine tanker i kommentarfeltet! Helt sant!!
Få mine beste tips for mer glede, for en hverdag med positivt fortegn. Start å bruk dem med en gang!