Da er det i gang igjen – dette julekoseadventsracet. Det slenges mot oss på magasinforsider, på skolens desemberplan, julebordkomiteer og marsipan i butikker siden oktober. Nå skal vi kose oss og glede oss i ukesvis. Gå på butikken på søndager og virkelig knusekose de mørkeste dagene i året. Huff!
For ikke snakke om juleavslutninger for alt, den aller minste lille gruppe skal ha sin egen avslutning. Jeg har enda til gode å møte noen som synes juleavslutninger er toppen av lykke. De fleste jeg har snakket med synes det er stress og ”påtvunget” kos. Men ting endrer seg heldigvis – i fjor i desember hadde klassetrinnet til minstemann en flott forestilling for foreldrene, som var kjemisk fri for julekaker og tvangskos i klasserommet. Gjett om jeg var fornøyd!
Kjenner du deg igjen i noe av dette? Advent og førjulstid som ikke er bare kos&hygge – egentlig slitsomt og du kunne av og til tenke deg å hoppe over alt sammen?
Og du gruer deg kanskje til jul? Det er det mange som gjør, av forskjellig grunner. Både barn og voksne. Jeg gjorde også det. De ensomme blir enda mer ensomme når alle andre er sammen. Det gjør ekstra vondt at noen ikke er der. For jula og førjustiden har liksom en bestemt oppskrift som skal følges. Det skal være familieselskaper og julefester. Venner og kolleger skal samles og spise og drikke og ha det så veldig koselig og fint. Men hva om den oppskriften ikke passer og heller blir en tvangstrøye?
Jeg er ikke imot fester og selskap – for all del. Jeg er supersosial og elsker å lage i stand til fest, pynte og overgå meg selv på kjøkkenet. Men i perioder av livet var dette bare slitsomt og også ganske vondt.
Det er ikke kult å komme alene på fest og avslutninger som jeg aller helst kunne tenkt meg å slippe. Men som jeg likevel gikk på fordi jeg er en mor som stiller opp, og jeg hadde en tanke om at festen sikkert kom til å bli hyggelig. Og je synes at jeg måtte.
Det er heller ikke særlig hyggelig å føle seg som en raring som folk unngår, eller føler legger en demper på stemningen fordi folk synes synd på meg. Jeg går jo ikke på fest for å høre ”stakkars deg”! Jeg går på fest for å ha det hyggelig og for å få en pause fra det som ikke var så hyggelig til daglig.
Overfladisk hygge får et litt annet skjær over seg etter at det har skjedd store og dramatiske omveltninger i livet ditt. Vær og vind er faktisk helt uinteressant, og fyllerør likeså. Nå synes jeg slikt kan være morsomt og hyggelig, men en periode var det nesten avstøtende.
Jul ja! Min første jul etter at mannen min døde var ikke noe særlig festlig. Julekvelden gikk fint – den kunne jeg jo forberede meg på – men første juledag kom, ja som julekvelden på kjerringa. Jeg hadde helt glemt å forberede meg til den dagen. En vond dag som lærte meg at det er ikke alt man kan forberede seg på. Det er mye som må tas på strak arm der og da. Og så gjøre det beste ut av det.
Men du – gruer du deg til advent og jul? Tenker du at det kommer til å bli trist og stusselig, og ikke slik som du aller helst vil at det skal være? Trenger du å ”rydde unna” litt grums for å kunne glede deg litt mer?
Eller synes du bare det blir litt i overkant mye «styr» før jul? Kanskje du trenger å finne tilbake til litt mer glede du også?
Jeg har over flere år ryddet ganske mye, og har det i dag bedre enn noen gang. Og de løsningene jeg fant vil jeg gjerne dele med deg.
Legg igjen fornavn og e-post i boksen under her, så får du mine vel utprøvde løsninger i innboksen din i god tid før advent. Om du kjapper deg litt da :)