Denne helga står i coachingens tegn – jeg skal være assistent på en del av utdanningen jeg selv har tatt. Det er det første kurset i den viderekommende delen. Okei – jeg har tatt kurset selv en gang for leeeenge siden, jeg husker det knapt. Og nå skal jeg assistere slik at de som tar kurset nå skal lære masse og ha en super helg! Hjelp!
Jeg tenker tilbake til da jeg skulle på dette kurset. Jeg kjente noen fra før, men mange var nye og ukjente. Og dette kurset var starten på en ny reise som ville ta meg et sted jeg ikke ante. Jeg skulle til og med ta et av kursene i London! Der var det iallefall bare ukjente mennesker! Så jeg var rimelig spent da jeg møtte opp.
Dette er en utdanning som gir deg mange verktøy så du kan hjelpe andre – men det er like mye en utdanning i å forstå deg selv – dine egne verdier, dine begrensninger, styrker og muligheter. Jeg har dukket ned i følelser jeg ikke vil kjenne på og jeg har tråkket laaaangt utenfor min komfortsone mange ganger. Og jeg ville gjort det hele en gang til!
Livet har blitt mye rikere, enklere og mer meningsfullt etter denne reisen. Og den er langt fra slutt – det bare bygger seg på med nye opplevelser og nye mennesker. Noen kommer og blir værende, noen sveiper innom en liten stund og forsvinner igjen. Og noen som var der før, er ikke så tilstede lenger.
Denne helga skal jeg altså være assistent – sammen med en person jeg ikke kjenner. Og møte mange jeg aldri har møtt før. Dette har jeg aldri gjort før. Det er skummelt!
Det blir en helg der jeg ikke har kontroll på hva som skal skje eller jeg ikke vet hva jeg skal.
Noe av det viktigste jeg har lært i min egen reise fra mitt første kurs er å gi slipp på kontrollen og stole på at det går bra. OG det gjør jo gjerne det – hver gang.
Så jeg stoler på at dette også går bra og at jeg finner ut av det jeg trenger å finne ut av. Jeg stoler på at de jeg skal være sammen med er flotte mennesker som vil meg og andre det beste og som gir av seg selv.
Jeg tror at med den innstillingen kommer det også til å bli slik. Dersom jeg har valget mellom å tro at det blir en flott helg eller en forferdelig helg, så velger jeg det første. For da blir det sånn. Så enkelt og så vanskelig er det.
Sånn – da er det din tur: Hvordan opplever du det når du skal gjøre noe du ikke har gjort før? Er det skummelt og du kvier deg, eller hiver du deg bare ut i det?
Få det ut her – del med meg!