Nå er det bare to uker igjen og panikken brer seg. Det er så det kryper under huden og ikke vil gi slipp. En konstant stressfølelse som du ikke får ristet av deg, ikke sovet av deg (ja sovinga er kanskje så som så? ), kanskje prøver du å døyve den. Fortrenge den og tvinge deg til å ikke tenke på de dagene som kommer. Som det knyter seg i magen av å tenke på. Og du er helt paralysert. For det er så vondt å kjenne etter at du ikke tør. Og alle andre gleder seg og hyggen er påtrengende overalt. «La meg slippe!»
Jula er borte!
For jula du elsker er borte. Den forsvant for en stund siden. Og ingenting blir som før. Akkurat nå skulle du ønske at alt som var som før, at jula kan bli slik som den alltid har vært. Sånn ”barndomsgodlykkeligjul”. At alle er med og alle er glade. At maten er god og alle får det de ønsker seg. Superkoselige dager uten ende. Slik som dette pepperkakebildet fra 2000. De to på bildet kommer sikkert til å være blide på sin mor lenge nå. Juhhuuuu!
Men var den så veldig god før?
Var det bare lykke & kos & hygge alltid? Vi laller oss gjerne inn i en historie om at alt var så mye bedre før. Særlig når slik det er nå er dårlig/vondt. Seinest i går gikk jeg i fella, jeg var frustrert og ville at ting skulle være annerledes, jeg ville føle meg bedre. Og jeg fikk spørsmålet: var du mer lykkelig før?
Nei, alt var ikke bare stas før heller. Men jeg sammenlignet meg med en periode da alt gikk på skinner. Big mistake!! Det er alltid både og. Men da så jeg også helt klart hva som var på plass da, som ikke er det nå. Stor læring og et godt utgangspunkt for å jobbe videre.
Hjernen vår er et fantastisk instrument – den sorterer ut mye av de dårlige opplevelsene og lar oss sitte igjen med de hyggelige. Ikke alltid, men ofte. Og det er en god ting, og en overlevelsesmekanisme i dårlige tider. Slik at vi kan ta inn litt og litt, og ikke alt det vonde på en gang.
Falske historier
Men dersom vi tror på alt vi tenker, at vi tar den lykkelige historien for ”god fisk”,og sammenligner den med hvordan vi har har det nå – da kan vi fort komme til kort. Og det blir uoverkommelig å komme opp på det nivået vi tror vi var på før. Før – da livet var bare flott.
Det betyr alldeles ikke at du ikke skal tilstrebe å komme på ”en lykkelig historie”-nivå, men vær nå litt realistisk her da!!
OG en annen ting – er rammene for deg og livet ditt det samme som de var den gangen du sammenligner deg med? Ikke? Nei, da har du en jobb å gjøre. En historie å skrive om.
Og for all del – det er ikke lov å straffe seg selv om du oppdager at du har en ”falsk historie”. Ikke gå dit!! Tenk heller at du nå har et mye bedre utgangspunkt for å gå videre mot dit du vil. For du vet hvor du står.
Jeg har laget to modeller som kan beskrive dette. Den første ble litt depressiv, så jeg måtte lage en som ble litt mer oppløftende.
Den neste er litt hyggeligere, synes du ikke?
Er du ikke imponert over mine analyseferdigeheter? Dette er Rema1000-varianten; enkelt og bra nok. Den duger i massevis.
Har du en historie som ikke helt har fotfeste i virkeligheten? Kan du lage deg en ny, noe mer reell historie som tjener deg bedre nå til jul? Jeg vet at det kan gjøre vondt, men jeg lover det er verdt innsatsen.
Og du – jeg hadde satt stor pris på om du DELER denne lille historien med andre – for jeg er sikker på at det er mange «småløgnere» der ute som trenger en oppvekker. Gi dem denne i førjulspresang, og de vil elske deg for alltid!
Takk!
Det var ukens realitetssjekk – neste uke er det slutt på «survinga», da blir det overlevelses-strategier for jula. Bare kos&hygge altså! Gled deg!