Jeg mener ikke i gods og gull. Jeg mener i hva du har gjort, hvem du har vært, hva du har gitt til deg rundt deg. Hva er det du vil bli husket for?
Store ord og store tanker, som er så lett å glemme i hverdagen, og kanskje den hverdagen er ganske grå innimellom. Gjøre ditt og gjøre datt, stå opp, jobbe halve dagen, komme hjem, lage middag (om vi rekker det da), kjøre barn, hente barn, vaske klær, vaske opp, rydde, vaske enda mer, se på TV (det er nå ikke så strevsomt da..). Og neste dag er kanskje lik den forrige og dagen før der. Og sånn fortsetter det. Med mindre vi faktisk stopper opp og endrer på noe. Og er ikke tiden der nå for å stoppe opp og endre?
Vil du bli husket som den som alltid hadde strøken kjøkkebenken og rene håndklær til enhver tid, som har alle sokkene sortert i par og stiller på alle aktiviteter uansett?
Så når du dør og menneskene du er glad i prater om deg, så sier de ”jeg husker de fine sokkeskuffene hennes” Den var nok litt på spissen, men jeg vil at du skal stoppe opp og se på hva det er du driver med.
Hvordan ville det være å se tilbake på et liv der du:
- Har levd etter dine viktigste verdier både overfor deg selv og andre. (spesielt overfor deg selv) (og vet du hva dine verdier ER?)
- Er stolt av det du har fått til
- Har tatt fullt ansvar for ditt eget liv og ikke latt andre bestemme hvor du skal, eller hva du skal (hverken nabo’n, mor eller svigermor :) )
- Føler frihet og ikke begrensninger
- Har håndtert livets utfordringer og kommet styrket videre, og vet at det kommer flere utfordringer og at du håndterer dem også.
- Har vist ditt unike jeg uten å be om unnskyldning eller være redd for å vises
- Har gått for en eller flere av drømmene dine
- Har vist mot og vilje til endring
- Har gjort en forskjell for de du er glad i gjennom å virkelig SE dem
- Har hatt sterke bånd til personer som gir deg MYE og du gir dem like mye tilbake
Ser dette ut som en utopi? Som noe som står i et ukeblad, i en halvdårlig novelle? Ja, kanskje er det det. Men er det ikke også forlokkende? Tenk om det gikk an!
Og vet du – det går an!
Jeg tenker at jeg vil se tilbake på mitt liv med glede og stolthet. Og med ikke sorg over de gode valgene jeg ikke gjorde, eller de sjanser jeg ikke tok som ville ført meg nærmere mine drømmer. Jeg vil ikke se tilbake på et liv der jeg har ryddet og vasket meg bort i mange timer hver uke, når jeg heller skulle blitt med minstemann på sykkeltur.
Jeg vil ikke se tilbake på et liv der jeg følte meg fanget av begrensninger, slike som at ”jammen, det går jo ikke an”, eller ”det passer ikke for meg” eller ” Hvem er jeg som tror at jeg kan DET” og ”nei, jeg er jo ikke slik jeg..”. Og hva med ”jeg har opplevd så mye i livet, det skjer bare dårlige ting med meg”, eller ”jeg er bare sånn jeg, det er det ikke noe å gjøre noe med”.
Alt går an. Ok da, det er kanskje litt sent å vinne OL i synkronsvømming, men bortsett fra det så går det meste an.
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle tørre å si opp den faste jobben min og starte for meg selv. Nei, det var bare andre som var slike gründere, jeg var jo ikke slik.
Men nå sitter jeg her da – egen bedrift og er gründer så det holder! Fordi jeg oppsøkte et nytt miljø. Det var det viktigste jeg gjorde. Jeg fikk meg nye lekekamerater – som viste meg at det faktisk går an. Og det er jo ganske logisk da – om du vil løpe maraton, så må du begynne å løpe, du løfter ikke bare vekter! Du må faktisk gjøre noe du ikke har gjort før, dersom du vil komme et sted du ikke har vært før.
Så fra å være fast ansatt i en kommune i fjor høst til å leke med de kuleste gründere i Norge OG i USA på under ett år! Jeg er faktisk utrolig stolt av det jeg her gjort! For det er en arv jeg vil etterlate meg – at jeg turte, selv om jeg ikke har noen garanti. Jeg gjorde en endring, fordi jeg hadde en drøm og jeg var ikke fornøyd før jeg hadde gått for den. Det er slett ikke enkelt og lett, det er slitsomt, vanskelig og tøft – men likevel virkelig meningsfullt og ”arvbart”. En arv jeg er stolt av å gi til mine barn.
Siste skritt i å gjøre nye ting og ting jeg ikke kan var å ha webinar, sånn seminar på nett. Kjempeskummelt å skulle prate til mange personer som hadde satt av over en time en vanlig tirsdag for å høre på hva jeg har å si. Men det gikk jo fint. Ikke uten problemer, bekymringer, stress og litt slit, men likevel. Det gikk bra!! Som det aller meste gjør.
Jeg hadde aldri trodd at da mannen min døde og verden raste sammen, så skulle jeg finne min styrke, få så mye innsikt og så mye lærdom at jeg kan hjelpe andre. Og gjøre en forskjell i andres liv. Men det kan jeg. Fordi jeg har gått veien selv.
Er det din tur nå? Er det ikke på tide???? Send meg en e-post, så kan jeg hjelpe deg med å komme dit du skal!
Jeg har noen få ledige plasser med 1:1 nå framover. Det er førstemann til mølla. Send e-post til: ragnhild@ragnhildorjaseter.no
Få mine beste tips for mer glede, for en hverdag med positivt fortegn. Start å bruk dem med en gang!