I dag er jeg dønn sliten. Kroppen verker og beina virker ikke. Og det er deilig!!
For jeg har hatt en helt utrolig helg! Sammen med nesten bare ukjente mennesker, der alle likevel har krøpet inn under huden min og inn i hjertet mitt. Og jeg fikk tilbringe mange, mange timer med to personer som har betydd mye for meg i min reise, de to som var ledere for hele helga.
Jeg var spent før helga, noe jeg skrev om her. Men det var det ingen grunn til. Ikke minst på grunn av min co-assistent, en superflott fyr med navn Per.
Det er en utrolig opplevelse å se andre mennesker oppdage sin egen styrke, sin påvirkning på andre i kraft av ”bare” dem selv, oppdage sine verdier og sine hindringer. Og vise sin sårbarhet. Så i dag er jeg bare takknemlig. Og sliten.
Slike opplevelser er utrolig slitsomme! Og veldig veldig meningsfulle. Disse tre dagene åpnet jeg opp hele meg for å virkelig ta inn opplevelsen.
Samtidig gjenopplevde jeg noe av min egen opplevelse fra da jeg tok dette kurset – men denne gangen skjønte jeg alt sammen. Ingenting av det lærerne sa gikk meg hus forbi – alt var på plass.
Og jeg kjenner både på at jeg er utrolig glad for den reisen jeg har gjort OG at jeg er litt misunnelig på det denne gruppen med flotte mennesker nå skal oppleve sammen. Å ta en slik reise sammen binder dem sammen på en helt spesiell måte.
Avslutningen på disse kursene er alltid uttrolig fin, der alle sitter i ring og sier det de har på hjertet. Og dette var mine avslutningsord til gruppen (må ta det på engelsk, da alt var på engelsk, og det passer liksom ikke på norsk)
”Thank you SO much for the gift you have given me by letting me witness your transformation”.
Og her sitter jeg da, dagen etter – på Toyota og bilen min er på service. Jeg venter og koser meg med kaffe, en veldig god stol (DET var det beste i dag med DEN slitne kroppen), gratis nett og alle mine tanker om helga. Her er fine flotte nye biler så langt jeg kan se. En jevn strøm av mennesker som ser på ny bil eller venter på bilen som er på service. Bilen min har gått ganske langt siden sist, så det er nesten med litt dårlig samvittighet jeg har ventet så lenge med å bestille time.
Å bruke flere hundre tusen kroner på en bil vil jeg påstå er lett. Vi må jo ha en bil. Og det er lett å ha den på service når vi har kjørt så langt at det er på tide å sjekke hvordan det står til under panseret. Der følger vi oppsatt plan fra forhandler uten å mukke.
Men hvilken plan har du for din egen service? Om noen?
Når brukte du sist maaaange penger på deg selv for å gi deg selv verktøy til å komme deg lenger, ha større sikkerhet og større fart. Kanskje ikke større fart da. Eller jo, tenger du ikke en rakett i rompa noen ganger? Og i alle fall mer komfort! Med innebygd navigasjonssystem, bremsessytem og parkeringsassistent. Nøkler som du bare trenger å ha i lomma – du trenger engang ikke lete etter nøkelhullet.
Trenger du ikke alt dette for å navigere deg selv dit du vil og på den måten du vil?
Og foretar du service på din egen bil selv, eller leverer du den til noen som har spesiell utdanning og erfaring med biler?
De menneskene jeg var sammen med i helga investerer i seg seg selv. Og det koster mye mye mindre enn den billigeste Toyota’en (ja jeg gikk bort til en og sjekka)
Og hva leder dette til da? Eller hva har det med sorg og død & slikt å gjøre. Det første kommer jeg til. Det andre: ingenting og alt.
Om du har mål eller vil endre på områder i livet ditt, så må det investeres. Tid, penger, energi og mer. Og det må prioriteres. Noe må også prioriteres bort. Kanskje det er det som er det som holder mange tilbake? For å kunne prioritere seg selv og invistere i seg selv, må man faktisk sette seg selv lenger opp på prioriteringslista, og noe annet må lenger ned. Og det kan være smertefullt og vondt. Ja, for det er ikke alltid plass til alt. Og noe som har vært der før må bort dersom noe nytt skal inn.
Så folkens – jeg hadde en antagelse om at å kjøpe seg ny bil er lett – og jeg har også en antagelse om at det er mye vanskeligere å investere i seg selv og sin egen utvikling.
Har jeg rett? Hva tenker du om det?
Hvor på prioriteringslista di er du?
Jeg setter STOR pris på om du deler dine tanker og meninger rundt dette i kommentarfeltet under. Tusen takk!