Eller en god start på hver dag for den saks skyld!
Tusen takk for at du er her! Håper det gir deg noe nye tanker og muligheter!
Av og til i samtaler med mennesker eller når jeg holder foredrag kommer det naturlig å prate om de «store» temaene i livet. Hvorfor er vi her? Hva er meningen med livet? Mange har ikke tenkt så mye på det, andre leter og leter og finner det ikke, og noen igjen lever i den troen at livet er en kamp som må kjempes. Jeg har kommet fram til at meningen med å ha et liv, å ha fått den gaven, er å gjøre det beste ut av det og ha det så bra som mulig. Høres kanskje enkelt ut? Ja, men hvorfor kan ikke det være så enkelt. Min erfaring så langt i livet (50 år og noen måneder, så har noe erfaring på området) er at mange (kanskje de fleste) kompliserer mye. Og derfor har vanskelig for å tro at det de har levd i troen på er komplisert, faktisk kan være enkelt. Hva velger du å tro på? Og i forlengelsen av det kan vi også ha mange tanker om mål og veien videre.
Hvilket forhold har vi til å sette seg mål, finne hvilket mål det skal være, og gå alle skrittene får å nå det?
Så here we go:
Så når du har satt deg et mål og det er noe du virkelig har lyst til å få til – hva da?
Hvorfor har du lyst til å få det til? Er det for glitter og glamour eller er det for å gi deg selv og/eller andre et bedre liv? Hva er drivkraften din? Min påstand er at den bør være såpass kraftig at den «holder deg oppe» når du møter motgang og alle dine begrensninger setter inn for fullt. Er ikke ditt «hvorfor» viktig nok, er du ikke villig til å gå de stegene for å få til det du vil. Så viktig at du er villig til å ta konsekvensene ved å velge det og gjøre de tingene som du tror må til. Mange av mine «å så kult det hadde vært»-mål har kjapt blitt arkivert fordi jeg ikke er villig til eller gidder å ta konsekvensene av å forfølge målet. Om det er gode eller dårlige grunner for å la være å forfølge et mål er jo opptil hver enkelt å vurdere, og kanskje du vil få noen tanker om dette etter å lest neste punkt.
Hindringer: Det vil ALLTID dukke opp hindringer på veien. Hindringer som oppleves svært så reelt, men som – hold deg fast – faktisk ikke er det. Vi tror og opplever at det er reelle hindringer, men det er vår opplevelse av det, våre tanker rundt det. Med det mener jeg at vi lurer oss selv til å tro at det er reelle hindringer som er vi anerkjenner som en bra nok grunn til å la oss stoppe. Så jeg påstår at dette er kun opplevde hindringer som vi har noen tanker rundt, som vi tror på i større eller mindre grad. Hindringer kan deles opp i 9 områder som vil dekke de fleste varianter av «nå stopper det opp».Det kan være en nyttig øvelse å gå gjennom disse områdene og se hvor er det jeg lager meg hindringer såpass store at de stopper meg på min vei til mitt mål. Og vær obs på at det ikke er for å gjøre hindringene enda større, eller gi den enda bedre grunn til å være «reell», men for å identifisere hvor vi selv lar oss stoppe – bli enda bedre kjent med deg selv og dine egne begrensninger.
Dette er en ærlighetsoppgave <3 Å være totalt ærlig med seg selv er vanskelig, men svært nyttig!
- Informasjon
- Ferdigheter/egenskaper
- Tro
- Energi
- Andre mennesker
- Motivasjon
- Tid
- Penger
- Frykt
Hvilke av disse områdene er det det stopper opp for deg? Og husk – ikke lag dem større, men se dem for det de er – tenkte hindringer. Undersøk dem, se på det en gang til – og bestem deg for om det skal fortsette å være en hindring for deg.
Fra hindringer over til et annet tema jeg digger – TILSTAND.
I hvilken tilstand er du i når du setter deg mål, planlegger aktiviteter og gjør ulike oppgaver. I min verden finnes det for enkelhets skyld kun to mentale tilstander – god og dårlig. I en god tilstand har du det fint og du har tilgang på dine gode ressurser og kreative løsninger kommer lett og uanstrengt. Du kan være i flyt og motivasjon og energi er tilstede.
I en dårlig tilstand så har du ikke tilgang til dette – da er det vår reptilhjerne som regjerer og setter oss i en flukt, frys eller kampposisjon, eller vi sutrer. Det er ikke tilgang til alle de gode ressursene vi vet vi har, og det kan være tungt å jobb, vanskelig å kommunisere og det går i det hele tatt ganske så trått. Ja, vi kan tvinge oss selv over i en god tilstand – men det blir litt «fake». Det å kunne identifisere at jeg er i en dårlig tilstand når jeg er det og ut i fra det ikke tvinge igjennom oppgaver som har det best ved å bli løst i en god tilstand, og det viktigste – ikke dømme seg selv for at man er i den tilstanden man er i. Vi lever i et dynamisk liv som endrer seg fra øyeblikk til øyeblikk, og er vi i en dårlig tilstand så går den over i noe annet ganske så snart. Det samme med en god tilstand. Å anerkjenne den tilstanden man er i tenker jeg er smart og en god ting. Bare det å anerkjenne det gjør at det blir lettere og motstand mot sin egen sutring/sinne/frykt slipper taket, og kan gjerne føre til at en god tilstand kommer fortere. Å se dette kan hjelpe med neste punkt :)
Å jobbe dynamisk. Med det mener jeg å jobbe med de oppgavene som føles riktig. Det betinger at du har gjort hjemmeleksa med å identifisere hindringer så du er klar over de og ikke bruker dem som unnskyldninger for å ikke gjøre. Jeg har jobbet på den måten 1 år ca og jeg opplever at dagen flyter lettere og at oppgaver som jeg kan oppleve som «ikke så festlig» faktisk flyter lettere. Det betyr IKKE at frister overskrides eller oppgaver ikke gjøres, men at oppgavene løses i mer dynamikk med egen energi. Det betyr at jeg stopper med en oppgaver dersom det er «tomt» i meg iht det jeg skal gjøre, og det betyr at jeg gjør en oppgave som plutselig flyter lett selv om jeg egentlig hadde planlagt noe annet. Det har for meg endret jobbhverdagen vesentlig ved å legge vekk en tro om at jeg må følge en liste og en plan for å få ting gjort. For de blir gjort, bare ikke ut i fra en planlagt liste og rekkefølge.
Fra dynamisk jobbing sklir vi videre over i noe av det samme, samtidig som det kan være noe helt annet – å jobbe på lag med seg selv og ikke mot.
Spiller du på lag med deg selv? Eller setter du deg mål og gjøre aktiviteter som er du har hørt er «smart» eller som «alle andre» gjør eller som du tror må til for å komme dit du vil. Og som kjennes «feil» ut om du kjenner ordentlig etter, men når andre har sagt og gjort så må det være det rette å gjøre? Å spille på lag med seg selv betyr å kjenne at det du gjør er riktig for deg, for dersom det er overvekt av oppgaver og aktiviteter som er «for andre sin del» eller for «andre har gjort/sagt», så vil det etter hvert stoppe av seg selv. Da vil du måtte bruke viljestyrke for å gjennomføre og det er begrenset hvor lenge viljestyrken holder. Den kommer i begrenset «opplag» og blir brukt opp. Mennesker som er utbrent har kjent på dette, fordi mange av dem har brukt MYE viljestyrke for å gjennomføre det de trodde de måtte uten å høre etter om det var det kroppen trengte eller var smart for dem selv. Da har de til slutt ingen viljestyrke igjen og kroppen sier stopp. Det er derfor svært smart å spille på lag med seg selv og ta hensyn til de signaler kroppen, hodet og hjertet gir. Lytte til intuisjonen er en annen måte å se det på. Ta på alvor de beskjeder du får – som du gjerne setter til side etter at «fornuften» eller «realismen» har fått talt. For da er det egoet ditt som tar over og får bestemme, da egoet er redd for forandringer og det ukjente. Egoet er viktig for oss, for det definerer oss på mange måter, men det er ikke det beste styringsverktøyet dersom det er basert på frykt.
Frykt er noe mange kjenner på når de tråkker utenfor Komfortsonen, derfor vil jeg si noe om den også:
Det er utenfor komfortsonen det skjer, sies det. Men hva er komfortsonen? Det er ditt kjente og vante og tillærte. Det kan være der du opplever å ha kontroll, å mestre og være i ditt ess. Det kan også være et sted du søker til for trøst, komfort, selvpleie og kanskje også selvmedlidenhet. Det er en tenkt tilstand. Utenfor komfortsonen er når det blir litt eller veldig ubehagelig og du er uten den samme kontrollen, det er ukjent, nytt og du kan kjenne på frykt, spenning eller kanskje lammelse? Da skal du høre her – hvert øyeblikk vi lever er nytt. Vi har ikke levd det før. Det betyr at hvert nye øyeblikk er utenfor det vante, utenfor komfortsonen. Og tenk bare på alt du har fått til og gjort siden du ble født. Da du ikke visste noe om komfortsonen eller hadde tanker om at «det tør jeg ikke for det har jeg ikke gjort før». Så slutt å skyld på komfortsonen – for den er bare en tenkt konsept du har lagd deg. Og du – dersom du hele tiden lever på samme måte som du alltid har gjort, da lever du egentlig i fortiden og det lite rom for nytt. Tygg litt på den :) Et lignende konsept er TIDSKLEMMA som jeg skal si noe om nå:
Tidsklemma: et tillagd (tenkt) konsept som mange tror fullt og helt på. Det det faktisk er at vi ønsker å putte x aktiviteter inn mellom tidspunktet vi våkner til vi skal legge oss, eller i løpet av en uke, en måned, et år eller hvilken ramme vi lager oss. Det kommer gjerne i tospann med troen på at vi MÅ så veldig mye. Det er så mange MÅ-aktiviteter som må inn i løpet av en dag, en uke, en måned, et år, et liv. Jeg ønsker ikke å leve et liv som er MÅ-orientert. Nope! Jeg velger meg et liv med aktiviteter jeg har valgt ut i fra det jeg ønsker og de rammer jeg har lagd meg og fått (hvor jeg bor, helsen min, familien min, jobben min etc) Jeg har alltid tid til det jeg ønsker, og definerer ikke min tid ut i fra god eller dårlig. Det har kun med mine egne lagde konsepter ifht aktiviteter, kapasitet og tidsangivelse (kalender altså) Jeg sier ikke at man ikke skal tilstrebe å få gjort ulike aktiviteter, men gi nå ikke aktivitetene skylda for dine opplevelser av «dårlig» tid. Det finnes ikke dårlig tid eller god tid – bare det vi legger i opplevelsen av å gjøre en mengde aktiviteter innenfor et gitt tidsrom.
Husk at du lever i din egen opplevelse, din egen virkelighet skapt av dine tanker om det som skjer rundt deg og i deg til enhver tid. I disse tankene er det mange konsepter som du tror på – og kanskje noe av det jeg har skrevet over her hjelper til å se at det er det det er – lagde konsepter. Konsepter du står fritt til å velge å se annerledes på. Jeg står alltid fritt til å velge hva jeg tror på, hvilken vei jeg skal gå, hva som stopper opp og hva som jeg flyter videre i. Det gjør også du <3
Jeg håper du finner nytte i mine betraktninger <3
Dersom du vil ha mer av dette – nøl ikke med å ta kontakt. I midten av januar setter jeg i gang en egen gruppe som vil jobbe sammen noen uker for å komme seg videre i sin prosess dit de vil – og vi vil bl.a jobbe med disse områdene.
Om du kjenner at det er noe som vil være bra for deg der du er nå – ta kontakt med meg på ragnhildorjaseterATgmail.com eller på telefon 452 77 621 eller send en mld på messanger.
Her kan du lese mer om hva dette konkret vil gå ut på: Få en god start på 2019.